Pandemien økte fattigdommen
– Pandemien har rammet oss alle. Mange har tapt mye. Markedene ble stengt, og fattigdommen har økt. Selv nå, to år senere, selger vi ikke som før. Når du lever fra dag til dag, er en måned nesten uten inntekter vanskelig for alle, sier Zalissa og Adjara og får bekreftende nikk fra de to andre.
De vet at pandemien en dag vil være over. Selv om de er redde for hva pandemien fortsatt kan påføre dem, er det likevel helt andre ting som opptar dem mye mer: Klimaendringene.
Naturen straffer oss
– Regnet kommer ikke lenger som det gjorde, avlingene er mindre og avkastningen dårligere. Skogene er borte, og det er mer tørke. For å ta vare på det vesle regnet som kommer, bruker vi nå halvmånedyrking. Det gir oss i alle fall en mulighet til å ta vare på det vannet vi får, og gir frøene en sjanse til å vokse opp, forteller Zalizza.
Hawa mener det som skjer med klimaet er menneskeskapt.
– Når vi kutter ned skogen, blir regnet borte og vi får mer tørke.
Vi har ikke lover som beskytter naturen vår, og nå er det naturen selv som straffer oss.
– Når vi kutter ned skogen, blir regnet borte og vi får mer tørke. Jorda vi lever av ødelegger vi med sprøytemiddel, og i gullgruvene, som det er mange av her, bruker vi cyanid som er livsfarlig både for jorda og oss mennesker. Vi har ikke lover som beskytter naturen vår, og nå er det naturen selv som straffer oss. Før var det mye kjøligere på denne tiden av året. Nå er temperaturen, som i dag, over 35 grader. Det skal ikke være slik, sier Hawa.
Klimaendringene opptar dem alle, og de er alle med i spare- og lånegrupper, hvor de kan diskutere felles utfordringer. Nå har de tatt i bruk mer klima- og energivennlige ovner til å lage mat på.
– Fortsatt brenner vi ved, men ovnene vi har nå bruker ikke så mye ved som dem vi hadde før. Vi sparer skog med disse ovnene, sier Ramata.
Fremtiden
Det er blitt ettermiddag på terrassen i Ouagadougou. Timene har gått fort. Vi har spist, drukket te, og de har delt åpent om sin hverdag. Vi har snakket om utfordringer og problemer, om gleder og sorger, om fremtiden i et land som for få år siden var et ettertraktet reisemål for turister fra Europa, men som nå er i ferd med å bukke under av usikkerhet og fattigdom. Om noen timer, før mørket har lagt seg, er de tilbake i sine landsbyer og til sin hverdag.
I morgen skal de tilbake i åkrene og dyrke både gamle kornslag, og kanskje prøve ut nye og mer klimatilpassede sorter som kan gi dem bedre avlinger. Og de må passe seg, tenke på barna og være på vakt for motorsyklister som kan være jihadister og true dem og familien.
På fanget har Adjara Zorom den vesle sønnen sin. Hun klemmer ham kjærlig inntil seg. Det er fremtiden hans dette handler om.
Tekst og foto: Egil Mongstad