Fattigdom, langvarig tørke og blodige konflikter gjør livet vanskelig i regionen Karamoja. Sparegrupper er blitt en viktig investering for fremtiden, og livene til mange er i ferd med å forandres.
Det er tirsdag og samling for sparegruppa. I skyggen av et tre sitter 20 kvinner og menn. Rose Nakaros sitter i midten og tar imot sparepengene til medlemmene. Hun vet ikke helt hvor mange år hun er når jeg spør om aleren hennes, men gjetter på rundt 50 år.
Da gruppa ble startet for drøyt ett år siden ble Rose valgt til kasserer, noe hun er uhyre stolt av.
– Jeg er kjent for å være både ærlig og hardt arbeidende. Jeg kan business og folk stoler på meg, sier hun.
Utestengt av svigerfamilien
Det grønne landskapet står i sterk kontrast til den rødlige jorden. Den lange tørketiden er brutt av noen dager med etterlengtet regn. I landsbyen Lois, her i den fattige regionen Karamoja, helt nord-øst i Uganda, lever folk flest av det jorden kan gi.
– Livet var en kamp. Det er fortsatt vanskelig, men nå kan jeg planlegge fremtida på en annen måte.
Rose
Rose har bodd i dette området det meste av sitt liv. Skarpe linjer i ansiktet vitner om harde år. Mannen ble drept foran øynene hennes for noen år siden da det var blodige kamper om områdets kveg.
Etter det ble hun utestengt av ektemannens familie og måtte starte livet på nytt. Med fem barn var det ikke enkelt. Hun solgte kull, og minimal inntekt gjorde hverdagen ulevelig.
– Livet var en kamp. Det er fortsatt vanskelig, men nå kan jeg planlegge fremtida på en annen måte, sier hun.
– Fattigdom og alkohol er to av de største utfordringene vi lever med her. Det er mye vold i hjemmet. Menn er alkoholiserte og det er alltid kvinnene som må betale prisen for det, sier hun.
Sparepenger blir investeringer
Strømmestiftelsens partner «Karamoja Peace and Development Agency» (KAPDA), har vært med å starte flere sparegrupper i Karamoja –grupper som hjelper fattige til et bedre liv. Medlemmene sparer et fast beløp i uka. Så diskuterer de hva pengene kan brukes til.
– Det siste året har jeg doblet min inntekt.
Rose
Ønsker noen av medlemmene å låne må de ta en felles beslutning om det. Hvert lån må betales tilbake etter en måned med rundt ti prosents rente, noe som gjør at beløpet i «banken» sakte, men sikkert øker. Renten bestemmer de selv i fellesskap.
– Jeg har lånt for å kjøpe kassava (lokal rotfrukt) som vi koker og selger på markedet. Jeg leier også et hus som jeg har gjort om til en liten butikk. Det siste året har jeg doblet min inntekt, sier fembarnsmoren.
Tekst og foto: Sofi Lundin