Da Jogo Leya var 10 år, døde hennes mamma. En lærer ble hennes trygge voksenperson. «En dag vil jeg bli som henne», tenkte tiåringen. Og det ble hun.
Kommentar
av Erik Lunde
Generalsekretær
Publisert i Dagen første gang tirsdag 26. september 2023
De fleste av oss husker godt hvem som var læreren vår da vi begynte på barneskolen. Disse store, voksne menneskene som kunne alt. Det var de som skulle lære oss å lese, skrive og regne. Som pappa har jeg også ventet spent på hvem som blir læreren til førsteklassingen, fordi det er så viktig at poden får en hyggelig og flink lærer.
Lærerne er kjempeviktige. For på skolen lærer du ikke bare ulike fag. Du får også venner, noen ganger venner for livet, og du begynner den gradvise utviklingen til å bli et selvstendig menneske.
I noen av våre programmer er også læreren den eneste trygge voksenpersonen for barna.
I noen av våre programmer er også læreren den eneste trygge voksenpersonen for barna. Barn som har flyktet fra krig, eller barn som har mistet sine foreldre av andre grunner, kan oppleve at skolen er det eneste stedet hvor de kan være barn og få leke med sine jevnaldrende.
I dag vil jeg fortelle deg om 52-år gamle Jogo Leya Morjan fra Sør-Sudan. Sør-Sudan har vært preget av krig, uro og konflikt i mange tiår. Hennes liv har hatt mange utfordringer, men hun bruker sine fantastiske evner og kompetanse til å være et forbilde for andre.
Mammaen hennes døde da hun var ti år. Midt i det vonde hadde hun en god lærer. Læreren ble hennes trygge voksenperson i oppveksten. Siden den gang drømte hun om å bli lærer som henne og hjelpe andre barn.
Da hun mange år senere selv måtte flykte fra Sør-Sudan, fikk hun ikke med seg mer enn sønnen og noen kokekar. Men da slo det henne at noe av det viktigste hun eier har hun med seg uansett hvor hun går. Kunnskapen, alt hun har lært, utdanningen hennes – den bærer hun med seg overalt. Den fikk ikke soldatene tatt.
Derfor er også Jogo Leya tydelig på at hun har verdens viktigste jobb.
Og det ga henne jobben hun har i dag. Hun er rektor for en skole med 478 elever i Palorinya flyktningbosetning helt nord i Uganda. Barna på skolen har vokst opp på flukt. De har mistet altfor mye. Men skolen gir dem kunnskap, kjærlighet og læring, noe de vil ha med seg uansett hvor de går. Derfor er også Jogo Leya tydelig på at hun har verdens viktigste jobb.
Og nettopp fordi barna på skolen ofte har opplevd så mye utrygghet, så starter også skoledagene med felles dans og sang med alle de 478 elevene. Lærerne rullerer også mellom alle klasserommene slik at barna som har flyktet og mistet så mange voksne, kan få bli kjent med flere. Lærer Jogo Leya er en lærer og skoleleder som strekker seg langt for elevene.
Selv sier hun at nye undervisningsmetoder virker bedre. Lek og aktivitet gjør at de har fått mer nysgjerrige barn. Når du forstår det du lærer, sitter det bedre enn ved bare pugging. Lek og trygghet går om hverandre. Mange av barna har opplevd grusomme ting. Det gir derfor rektoren ekstra glede når noen av de stille og redde barna, kryper ut av skallet sitt og begynner å leke med andre.
Lærere som Jogo Leya, som ser barna og blir deres trygge voksenperson, finnes det mange av. Og behovet er enormt. I følge Flyktningehjelpen er om lag 50 millioner barn på flukt i verden. Og hvert femte sekund drives et nytt barn på flukt, enten over en landegrense, eller internt i et land. Om du bruker to og et halvt minutt på å lese denne artikkelen, så betyr det at et helt klasserom med 30 elever er drevet på flukt mens du har lest. Og mange barn må dessverre også flykte gjentatte ganger.
For oss i Strømmestiftelsen og for verdens barn er det derfor viktig at vi fortsetter å holde trykket oppe for å gi barn en ordentlig utdanning.
Kun halvparten av barna som er flyktninger går i dag på skolen, og barn som lever i konfliktrammede områder risikerer i økende grad å miste muligheten til utdanning. Barn som ikke går på skole er også ekstra utsatte for overgrep, menneskehandel, barnearbeid og rekruttering til terrorvirksomhet eller andre væpnede grupper.
For oss i Strømmestiftelsen og for verdens barn er det derfor viktig at vi fortsetter å holde trykket oppe for å gi barn en ordentlig utdanning. Og vi må heie på de fantastiske lærerne enten de bor i Norge, eller som Jogo Leya som arbeider i en flyktningeleir i Nord-Uganda.