Livet som flyktning er ikke nytt for firebarnsmoren Gloria (30) som fortsatt drømmer om et liv der hun ikke er på flukt.
Skuffelsene har vært mange og store for firebarnsmoren. Da håpet om fred i Sør-Sudan begynte å spre seg i begynnelsen på 2000 tallet, reiste hun tilbake til hjemlandet. Men så – en søndag for over fire år siden – kom soldatene på nytt til hjembyen, Kaju Keji, og Gloria og familien ble flyktninger igjen.
– Vi fikk ingen ting med oss. Flukten tok oss på nytt til Uganda, forteller firebarnsmoren.
De kom til bosetningen Palorinya og måtte begynne helt på nytt igjen.
Du vil aldri bli kvitt de vonde tankene, men du kan lære deg å leve med dem.
Mindre mat
Alle vi snakker med i Palorinya forteller om utallige problemer som flyktning.
– Vi pleide å få 12 kg mais per person per måned. Nå får vi åtte. Når det ikke er penger og du ikke har noen inntekt, så gjør hver kilo du kan få en stor forskjell, sier Gloria Gire.
Hjemme i Sør-Sudan var hun bonde og dyrket egne matvarer.
Traumehjelper
Hun jobber også frivillig med å gi psykososial støtte til barn og unge.
– Folk må få snakke om alt de har opplevd. Å leve med traumer og vonde minner er ødeleggende. Du vil aldri bli kvitt de vonde tankene, men du kan lære deg å leve med dem, sier Gloria.
Hun håper hun en dag kan dra tilbake til hjemlandet. Men så lenge det er konflikt der blir familien i Uganda.
– Det er ingen som vet hva fremtiden vil gi, men det er lov å drømme. Det viktigste for meg er at jeg kan gi barna mine en fremtid, sier Gloria Gire.
Tekst og foto: Sofi Lundin