En ide virkeliggjort av Strømmestiftelsen har fått over en million barn tilbake på skolebenken.
Kommentar av Generalsekretær Erik Lunde
Publisert i Fædrelandsvennen første gang 11.10.2023
Mange barn opplever å få skolegangen sin avbrutt, eller de får aldri starte. Kanskje deres hender, føtter og hoder trengs for å få livet til å gå rundt for familien, eller de blir giftet bort for å få én mindre munn å mette. Fattige familier må gjøre harde prioriteringer for å sørge for nok mat til alle. Da er det ikke alltid skolegang står øverst på prioriteringslisten, selv om de fleste foreldre vet hvor viktig skolen er. I mange områder er det også vanskelig å dra på skolen på grunn av krig, ekstremvær eller terror.
Lenge så vi at antallet fattige i verden sank og barns deltakelse på skolen økte, men pandemi, klimakrise og krig har snudd denne trenden. I dag er det 250 millioner barn i skolealder som står utenfor formell utdanning. 7 av 10 tiåringer i fattige land kan ikke lese en enkel setning.
For veldig mange barn er en skoleplass den eneste veien ut av fattigdom. Utdanning motvirker utenforskap, både sosialt, kulturelt og økonomisk. Det gir grunnleggende ferdigheter og muligheter for å kunne ta vare på seg selv, bidra til samfunnsutvikling og lykkes i livet.
En studie fra FNs utviklingsprogram viser at utdannelse, til og med på grunnskolenivå, gir god beskyttelse mot å la seg rekruttere til voldelig ekstremistiske grupper. Hvert år med skolegang reduserer frivillig rekruttering til slike grupper med hele 13 prosent. Skolegang er også forebyggende mot barneekteskap og overgrep, spesielt for jenter.
Strømmestiftelsen har jobbet med utdanning som en vei ut av fattigdom i mange år. Sammen med våre partnere har vi bygd opp lang erfaring og utviklet programmer med svært gode resultater. Vårt kanskje viktigste bidrag har vært å etablere såkalte hurtigskoler, eller Speed Schools. Dette er et tilbud til barn og unge som aldri fikk sette seg på skolebenken, eller av ulike årsaker har falt ut av skolen.
Hurtigskolene har gjort det mulig for barn å ta igjen tapte skoleår gjennom en ny pedagogisk tilnærming. Gjennom intensive kurs på 9-18 måneder, tar barna igjen tre år med skolegang, hvor de lærer å lese, skrive og regne. Målet er å hjelpe dem tilbake i offentlig skole eller gi en yrkesutdanning.
Speed School ble utviklet av lokale partnere i Mali i samarbeid med Strømmestiftelsen. Vi lyttet til behovene i lokalsamfunnene – og virkeliggjorde en idé og ønske. I dag driver vi en rekke hurtigskoler i tre av verdens fattigste land – Mali, Burkina Faso og Niger. Strømmestiftelsen jobber tett med lokale partnerorganisasjoner og har et godt samarbeid med lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter. Som et resultat har myndighetene i de tre landene innlemmet programmet i sine nasjonale skoleprogram.
De siste 20 årene har Strømmestiftelsens hurtigskoler gitt over 300 000 barn en ny sjanse til å gå på skolen.
To evalueringer, en fra 2018 og en fra 2023, viser at ni av ti elever består Speed School-programmet, og kommer seg tilbake i offentlig skole. Nesten halvparten av elevene som deltar er jenter og 40 prosent av lærerne er kvinner. Resultatene indikerer at programmet tar tak i mange av de underliggende årsakene til at barn faller utenfor skolen. De får mulighet til å ta igjen tapte skoleår, men det settes fokus på viktigheten av utdanning, spesielt blant jenter, og man ser en holdningsendring i lokalsamfunnene. Foreldre engasjerer seg i barnas utdanning og i skoleprogrammene. Vi ser at det er en høyere prosentandel barn som går på offentlig skole, i familier hvor barn har deltatt i Speed School.Implementering av programmet har derfor hatt svært positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.
Vi ser altså at det virker: barn får utdanning og løftes ut av fattigdom. Derfor har flere andre bistandsorganisasjoner tatt i bruk hurtigskoler, som Unicef, Plan International og Redd Barna. Vi kjenner ikke det nøyaktige tallet, men det er neppe en overdrivelse å si at over én million barn har fått en ny sjanse til skolegang gjennom Speed Schools.
Det gjør Speed School til en skikkelig sørlandsk suksesshistorie – og kanskje den aller mest betydningsfulle «eksporten» fra vår landsdel.